Hvorfor blir jeg så sint? - Når hormonene påvirker humøret i perimenopausen

«Jeg kjenner ikke meg selv igjen.»

Det er en setning mange kvinner bruker når de begynner å merke de første hormonelle endringene i 40-årene.

De forteller at de har fått kortere lunte. At små ting plutselig irriterer dem. At de blir sinte på en måte de ikke pleide å være, eller at følelsene svinger mer enn før.

Noen blir mer sårbare og gråter lettere. Andre kjenner mer uro eller blir raskere overveldet.

Og kanskje det mest frustrerende av alt:

«Hvorfor reagerer jeg sånn? Det er jo egentlig ikke noe å bli så sint for.»

For noen kan hormonelle endringer være en viktig del av forklaringen.

Det begynner ikke nødvendigvis med hetetokter

Når vi hører ordet overgangsalder, tenker mange på hetetokter og nattesvette.

Men hormonelle endringer kan begynne flere år før den siste menstruasjonen.

Denne perioden kalles perimenopausen, og den kan starte allerede i 40-årene – hos noen tidligere.

I denne fasen begynner eggstokkene gradvis å endre funksjon. Eggløsningene kan bli mer uregelmessige, og det påvirker produksjonen av progesteron.

Samtidig kan østrogenet svinge ganske kraftig.

Det er altså ikke slik at hormonene bare synker jevnt og trutt.

Det er ofte selve svingningene som gjør perimenopausen så uforutsigbar.

Progesteron – det beroligende hormonet

Progesteron forbindes ofte med menstruasjon og graviditet, men hormonet har også betydning for hjernen og nervesystemet.

Progesteron kan blant annet omdannes til allopregnanolon, som påvirker GABA-systemet i hjernen. GABA er en viktig del av hjernens system for å dempe og regulere nerveaktivitet.

Dette er en av grunnene til at progesteron kan ha en beroligende effekt.

Når eggløsningene blir mer uregelmessige i perimenopausen, kan progesteronproduksjonen også bli mer uforutsigbar.

For noen kan dette blant annet merkes som endringer i søvn, uro, irritabilitet eller større følelsesmessig sårbarhet.

Østrogen gjør ikke nødvendigvis bare én ting

Østrogen påvirker langt mer enn menstruasjon og fertilitet. Det har også betydning for hjernen, søvnen, kognisjonen og flere av systemene som er involvert i humør og følelsesregulering.

I perimenopausen kan østrogenet svinge mye.

En periode kan nivåene være relativt høye, mens de senere kan falle betydelig.

Derfor er det ikke helt riktig å si at «østrogenet bare blir lavere».

Det kan være mer presist å si at østrogenet blir mer uforutsigbart.

Og samtidig kan progesteron være lavere eller mer ustabilt fordi eggløsningene blir færre eller mer uregelmessige.

Det kan endre hvordan kroppen og hjernen reagerer på de samme belastningene som tidligere var helt håndterbare.

Når du plutselig får kortere lunte

Kanskje kjenner du deg igjen:

Partneren din sier noe helt vanlig – og du blir irritert.

Barna spør om noe – og du kjenner at du bare ikke orker.

En kollega gjør en liten ting som du vanligvis ville oversett – men denne gangen blir du ordentlig sint.

Etterpå tenker du:

«Hvorfor reagerte jeg så voldsomt?»

Det betyr ikke nødvendigvis at du har blitt en sint person.

Hormonelle endringer kan være én av flere faktorer som påvirker hvordan hjernen og nervesystemet håndterer stress, søvn og følelsesmessige belastninger.

Og nettopp derfor kan ting som tidligere var overkommelige, plutselig føles mye større.

Men det er ikke bare hormonene

Dette er viktig.

Vi kan ikke forklare alle humørsvingninger med østrogen og progesteron.

Søvn, stress, blodsukker, fysisk aktivitet, alkohol, kosthold, livssituasjon og belastninger i hverdagen spiller også en rolle.

Og noen ganger handler humøret om helt andre ting som fortjener oppmerksomhet.

Men når en kvinne som alltid har vært ganske stabil plutselig får betydelig mer irritabilitet, uro eller humørsvingninger – samtidig som menstruasjonen begynner å endre seg – er det interessant å se på om hormonelle endringer kan være en del av bildet.

Se etter mønsteret

En av de beste måtene å begynne å forstå kroppen på, er å bli nysgjerrig på mønstrene.

Når blir du mest irritabel?

Hvordan sover du?

Har menstruasjonene endret seg?

Kommer humørsvingningene i bestemte deler av syklusen?

Har du samtidig fått andre symptomer – som ømme bryster, endret søvn, hjertebank, hetetokter eller større uro?

Det kan være nyttig å notere symptomer og syklus over noen måneder.

Ikke for å analysere hvert eneste humørsving, men for å se om det finnes et mønster.

Du har ikke nødvendigvis blitt «en annen»

Noe av det vanskeligste med perimenopausen kan være følelsen av å ikke kjenne seg selv igjen.

Du er fortsatt deg.

Men kroppen din er i endring.

Og hormonene dine påvirker ikke bare menstruasjonen. De påvirker også hjernen og nervesystemet.

Så hvis du merker at du har fått kortere lunte, sterkere følelsesmessige reaksjoner eller større sårbarhet, trenger det ikke bety at det er noe galt med deg.

Det kan være et signal om at noe har endret seg.

I stedet for å spørre «Hva er det galt med meg?», kan det være verdt å spørre:

«Hva prøver kroppen min å fortelle meg?»

For når vi forstår mer av det som skjer i kroppen, blir det også lettere å møte endringene med mindre skyld – og mer nysgjerrighet.