Søvnproblemer i overgangsalderen – hvorfor sover jeg plutselig dårlig?

Du har kanskje alltid sovet godt. Så plutselig begynner du å våkne flere ganger i løpet av natten, ligge våken klokken tre eller våkne uten å føle deg uthvilt.

For mange kvinner skjer dette i årene før og rundt overgangsalderen. Søvnproblemer er en vanlig del av menopausetransisjonen, og de kan oppstå både med og uten hetetokter.

Men hvorfor skjer det?

Hormonene endrer seg – og søvnen kan påvirkes

I perimenopausen begynner hormonene å svinge mer. Østrogen og progesteron endrer seg ikke nødvendigvis jevnt eller samtidig, og menstruasjonssyklusen blir ofte mer uforutsigbar.

Disse hormonelle endringene kan påvirke søvn direkte, samtidig som andre symptomer i overgangsalderen kan gjøre det vanskeligere å sove godt.

Det er derfor ikke uvanlig at en kvinne sier:

«Jeg skjønner ikke hva som har skjedd. Jeg har alltid sovet godt.»

Søvnproblemer kan faktisk være et av de første tegnene på at kroppen er i en hormonell overgang.

Hetetokter er ikke den eneste årsaken

Når vi snakker om søvn og overgangsalder, er det lett å tenke på hetetokter.

Og for noen er det nettopp dette som vekker dem. En hetetokt eller nattesvette kan føre til at du våkner, og gjentatte oppvåkninger kan gjøre at søvnen blir mindre sammenhengende.

Men søvnproblemer kan også oppstå uten at du har tydelige hetetokter.

Forskning viser at søvnforstyrrelser i overgangsalderen kan ha flere årsaker, blant annet hormonelle endringer, psykososial belastning, alder og andre søvnforstyrrelser.

Derfor er det viktig å se på hele bildet.

Hvorfor våkner jeg klokken 3?

Mange kvinner forteller at de sovner fint, men våkner etter noen timer og plutselig er lys våkne.

Det kan være frustrerende – særlig når du vet at du skal opp om noen timer.

Det finnes ikke én bestemt forklaring på at du våkner akkurat på dette tidspunktet. Søvn går gjennom ulike stadier gjennom natten, og oppvåkninger kan påvirkes av blant annet hormonelle endringer, kroppstemperatur, stress, alkohol, blodsukker, behov for å gå på toalettet og søvnforstyrrelser.

Derfor er det heller ikke riktig å si at alle som våkner klokken tre har «for høyt kortisol».

Kortisol er en viktig del av kroppens stressrespons, men søvnproblemer i overgangsalderen er mer komplekse enn én enkelt hormonforklaring.

Stress kan få større betydning

Mange kvinner opplever samtidig at de tåler stress dårligere enn tidligere.

Det kan være en kombinasjon av hormonelle endringer og belastningen livet faktisk innebærer i denne fasen.

Arbeid, barn, tenåringer eller voksne barn, foreldre som trenger hjelp, ansvar hjemme og lite tid til restitusjon kan komme på toppen av en kropp som allerede er i hormonell endring.

Og når du sover dårlig, tåler du ofte belastning dårligere dagen etter.

Dermed kan det oppstå en sirkel:

Hormonelle endringer → dårligere søvn → mindre overskudd → større belastning → enda vanskeligere søvn.

Det betyr ikke at stress er årsaken til overgangsalderen. Men stress og søvn kan påvirke hvordan du opplever symptomene og hvor mye de påvirker hverdagen.

Progesteron og søvn

Progesteron er et hormon som produseres etter eggløsning i den delen av menstruasjonssyklusen som kalles lutealfasen.

I perimenopausen blir eggløsningene ofte mer uregelmessige. Det betyr at progesteronproduksjonen også kan bli mer uforutsigbar.

Dette er en av grunnene til at søvn kan endre seg allerede før menstruasjonen har stoppet.

Det betyr imidlertid ikke at alle søvnproblemer skyldes lavt progesteron. Søvn påvirkes av mange faktorer, og symptomene må ses i sammenheng med resten av syklusen og andre symptomer.

Hva kan du gjøre hvis søvnen har endret seg?

Det første jeg ville gjort, er å bli nysgjerrig på mønsteret.

Når begynte søvnen å endre seg?

Våkner du fordi du er varm eller svett?

Våkner du på omtrent samme tidspunkt hver natt?

Har søvnproblemene sammenheng med bestemte deler av menstruasjonssyklusen?

Hvordan er stressnivået ditt?

Drikker du alkohol eller mye koffein?

Har du begynt å snorke eller våkne med hjertebank eller pustebesvær?

Og hvordan føler du deg på dagtid?

Slike spørsmål kan gi mye mer informasjon enn bare å konstatere at «jeg sover dårlig».

Det finnes flere måter å få hjelp på

Hva som er riktig tiltak, avhenger av hva som faktisk ligger bak søvnproblemene.

For noen kan endringer i søvnvaner, stressbelastning, alkohol, koffein eller andre livsstilsfaktorer være viktig.

For andre er hetetokter eller nattesvette den viktigste årsaken, og da kan behandling av disse symptomene også bedre søvnen. Hormonbehandling kan være et alternativ for noen kvinner, mens ikke-hormonelle tiltak også kan være aktuelle.

Kognitiv atferdsterapi for søvnproblemer (CBT-I) er også en dokumentert behandling

Det viktigste er derfor å finne ut hva som påvirker søvnen din, fremfor å lete etter én universell forklaring.

Når bør du undersøke søvnproblemene nærmere?

Ikke alle søvnproblemer midt i livet skyldes overgangsalderen.

Hvis søvnen har blitt betydelig dårligere over tid, eller du er svært trøtt på dagtid, er det viktig å vurdere om det kan være andre årsaker.

Søvnapné, rastløse bein, depresjon, angst, smerter, stoffskifteproblemer, medisiner og andre sykdommer kan også påvirke søvnen.

Derfor bør vedvarende eller uttalte søvnproblemer vurderes ordentlig – særlig hvis de går utover funksjon og livskvalitet.

Du trenger ikke bare å akseptere at du sover dårlig

Dårlig søvn blir ofte forklart med alder eller at «det er sånn det er når man kommer i overgangsalderen».

Men søvnproblemer er ikke noe du bare skal måtte akseptere.

Overgangsalderen kan være en viktig del av forklaringen, men det betyr ikke at det ikke finnes noe å gjøre.

I min praksis ser jeg ofte at det er nyttig å se søvnen i sammenheng med resten av symptomene. Når vi ser på menstruasjonssyklus, hormonelle endringer, stressbelastning, kosthold, livsstil og andre symptomer samlet, kan det bli lettere å forstå hva som faktisk skjer.

Søvnproblemer er et symptom. Spørsmålet er hvorfor akkurat din søvn har endret seg.