“Østrogendominans” - hva det er og hva du kan gjøre?
Mange tror at alle symptomer i overgangsalderen skyldes østrogenmangel, fordi eggstokkene gradvis produserer mindre hormoner. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle, særlig ikke i perimenopausen.
Mange kvinner kan i denne fasen oppleve det som kalles østrogendominans – en tilstand der østrogen ikke balanseres godt nok av progesteron. Dette skyldes ofte lavere progesteronnivåer, og kan starte allerede i midten av 30-årene og vare i flere år.
Det er viktig å huske at dette varierer fra kvinne til kvinne. Hormonnivåene kan svinge betydelig i perimenopausen, og den mer stabile nedgangen i østrogen skjer som regel først etter menopausen, når menstruasjonen har opphørt.
Symptomer som kan oppstå ved østrogendominans
Når østrogen overstimulerer kroppen og ikke balanseres av progesteron, kan man oppleve blant annet:
Mindre sexlyst
Uregelmessige eller på annerledes menstruasjonsperioder
Oppblåsthet og vannretensjon
Brysthevelse og ømhet
Fibercystiske bryster
Hodepine, spesielt før menstruasjon
Humørsvingninger, irritabilitet og tristhet
Vektøkning eller økt fettlagring rundt magen og hofter
Kalde hender og føtter
Hårtap
Stoffskifteproblemer og nedsatt forbrenning
«Tåkehode», glemsomhet
Utmattelse
Søvnproblemer
PMS
Langvarige hormonubalanser kan over tid påvirke helsen på flere måter. Forskning har vist sammenhenger mellom hormonelle ubalanser og enkelte helseutfordringer, blant annet bryst- og livmorrelaterte sykdommer. Samtidig er det viktig å huske at sykdomsutvikling er sammensatt og påvirkes av mange faktorer.
Hva kan bidra til østrogendominans?
I en normal menstruasjonssyklus dominerer østrogen i den første delen av syklusen frem mot eggløsning. Etter eggløsning øker progesteronproduksjonen og bidrar til å balansere østrogenets virkninger.
I perimenopausen blir eggløsningen ofte mer uforutsigbar. Sykluser uten eggløsning kan føre til at progesteronproduksjonen blir lavere, slik at østrogenets påvirkning blir relativt sterkere.
Andre faktorer som kan bidra til hormonell ubalanse inkluderer:
Høy fettprosent eller overvekt
Langvarig stress som påvirker nivåene av kortisol og insulin
Et kosthold med lite fiber og mye raffinerte karbohydrater
Utilstrekkelig inntak av viktige næringsstoffer
Lite fysisk aktivitet
Søvnmangel
Høyt alkoholinntak
Eksponering for enkelte miljøgifter og hormonforstyrrende stoffer
9 måter å støtte hormonbalansen på
1. Sørg for et næringstett kosthold
Spis variert og vurder om du kan ha nytte av vitaminer eller mineraler dersom kostholdet ditt ikke dekker behovene.
2. Prioriter protein, grønnsaker og sunt fett
Et stabilt blodsukker og tilstrekkelig næring kan bidra til bedre hormonbalanse.
3. Få nok fiber
Fiber støtter tarmhelsen og bidrar til kroppens naturlige utskillelse av overskuddshormoner.
4. Vurder progesteron i samråd med helsepersonell
For noen kvinner kan bioidentisk progesteron være aktuelt, men dette bør alltid vurderes individuelt.
5. Vær fysisk aktiv
Regelmessig aktivitet, og særlig styrketrening, kan støtte både hormonbalanse, stoffskifte og kroppssammensetning.
6. Støtt leverens arbeid
Leveren spiller en viktig rolle i nedbrytning og utskillelse av hormoner. Et næringsrikt kosthold, lite alkohol og god søvn kan bidra til å støtte disse prosessene.
7. Reduser stress
Gi kroppen tid til restitusjon. Aktiviteter som fotsoneterapi, massasje, yoga, meditasjon, naturturer eller andre former for avspenning kan være nyttige.
8. Ta vare på fordøyelsen
Regelmessig avføring er viktig for kroppens naturlige utskillelse av avfallsstoffer og hormoner.
9. Begrens eksponering for hormonforstyrrende stoffer
Velg gjerne produkter med færre unødvendige kjemikalier, og vær bevisst på bruk av plast og kosmetikk der det er mulig.
Invester tid og energi i deg selv – ikke bare i alle andre. Vær nysgjerrig på det som skjer i kroppen din, lytt til signalene den gir deg, og møt denne fasen med omsorg og respekt.
Tips!
Alle kvinner er forskjellige, og det som fungerer for én person fungerer ikke nødvendigvis for en annen. Bruk informasjonen som veiledning, og søk gjerne råd hos kvalifisert helsepersonell dersom du trenger individuell oppfølging.
