Det kan være forstyrrende, altoverskyggende, plagsomt og flaut.

De fleste vet at hetetokter er et vanlig symptom i overgangsalderen. Men hvorfor får noen kvinner nesten ingen hetetokter, mens andre kan våkne gjennomvåte flere ganger hver natt?

Og kan vi gjøre noe selv for å få det bedre?

Jeg mener det er viktig å se på hele kvinnen – ikke bare hetetokten.

Hvorfor får vi hetetokter?

Når vi kommer i overgangsalderen, endrer eggstokkene produksjonen av østrogen og progesteron. Disse hormonelle endringene påvirker blant annet temperaturreguleringen i hjernen.

Temperaturreguleringen blir mer følsom, og kroppen kan reagere på ganske små endringer i kroppstemperaturen. Blodårene utvider seg, vi blir varme og begynner å svette – det vi kjenner som en hetetokt.

Men det forklarer ikke alt.

For hvorfor er plagene så forskjellige fra kvinne til kvinne?

Her tror jeg det er viktig å løfte blikket og se på hele kroppens belastning og regulering.

Stress og kortisol kan være en del av bildet

Jeg opplever at mange kvinner får mer hetetokter i perioder hvor de er stresset, sover dårlig eller har mye å håndtere.

Stress er ikke nødvendigvis årsaken til hetetoktene. Men stressystemet og hormonene våre henger tett sammen, og når kroppen er i høygir over tid, kan det påvirke både søvn, blodsukker, energinivå og hvordan vi opplever overgangsplagene.

Noen kjenner det veldig tydelig:

«Når jeg har det travelt, blir hetetoktene verre.»

«Etter noen netter med dårlig søvn kommer de mye oftere.»

«Når jeg endelig får slappet av, roer kroppen seg.»

Dette er verdt å lytte til.

Bli nysgjerrig på dine egne mønstre

Jeg synes det kan være mer nyttig å spørre:

Når kommer hetetoktene mine?

Kommer de om natten?

Når du er stresset?

Etter alkohol?

Etter trening?

Når du har spist lite eller gått lenge uten mat?

Når du har sovet dårlig?

Eller kommer de helt uten et tydelig mønster?

Det finnes ikke nødvendigvis én forklaring. Men noen ganger kan vi oppdage mønstre når vi begynner å observere kroppen litt mer.

Og det er nettopp dette jeg mener med å jobbe helhetlig.

Hva kan du selv gjøre?

Du trenger ikke begynne med ti nye tiltak samtidig. Start med det grunnleggende.

Spis næringsrik og blodsukkerstabiliserende mat.
Sørg for nok protein, gode fettkilder, grønnsaker og fiber. Regelmessige måltider kan for mange være en god støtte for en mer stabil energi gjennom dagen.

Pust og ro ned.
Hvor ofte stopper du egentlig opp og puster rolig? Noen minutter med langsom og bevisst pust kan være en enkel måte å hjelpe kroppen ut av høygir på.

Drikk nok vann.
Har du mange hetetokter og svetter mye, mister du selvfølgelig mer væske. Da er det viktig å fylle på. Vann behandler ikke årsaken til hetetoktene, men væskebalansen er viktig for kroppen.

Prioriter søvn og restitusjon.
Dårlig søvn og hetetokter kan fort bli en vond sirkel. Derfor er det viktig å se på hele døgnet – ikke bare hva som skjer når du ligger våken om natten.

Se på belastningen i livet ditt.
Kanskje kroppen din trenger at du gjør litt mindre.

Noen trenger også hjelp til å roe kroppen

I min praksis opplever jeg at mange kvinner har stor glede av å få ligge på benken og bare få lov til å lande litt.

Fotsoneterapi og øreakupunktur kan for mange oppleves avslappende og gi en følelse av ro. Jeg bruker dette som en del av en helhetlig tilnærming – det kobler på det parasympatiske nervesystemet, og kan være verdifullt for å hjelpe kroppen med å komme ut av et konstant høyt stressnivå.

Noen ganger trenger kroppen først og fremst en pause.

En liten startpakke for deg som har hetetokter

Prøv dette i en uke:

  • Drikk godt med vann gjennom dagen

  • Spis regelmessig og velg mat som gir god metthet

  • Sett av noen minutter til rolig pust hver dag

  • Prioriter søvn og restitusjon

  • Legg merke til når hetetoktene kommer – og hva som skjedde før

Skriv det gjerne ned. Du kan bli overrasket over hvilke mønstre du oppdager.

Men noen ganger må vi gå grundigere til verks

For noen er dette nok til å gjøre en forskjell. For andre er hetetoktene så kraftige at de påvirker både søvn, energi og livskvalitet.

Da synes jeg det er viktig å se nærmere på hva som faktisk skjer i kroppen.

Hvordan er hormonene? Kan hormonterapi være løsningen? Hvordan er søvnen? Stressbelastningen? Kostholdet? Blodsukkerreguleringen? Livsstilen? Og hvilke andre symptomer har du?

For meg handler det ikke om å finne én enkelt årsak til alle hetetokter.

Det handler om å forstå at kroppen er et system hvor ting henger sammen.

Og kanskje er det viktigste spørsmålet ikke bare:

«Hvordan kan jeg bli kvitt hetetoktene?»

Men også:

«Hva trenger kroppen min for å få det bedre?»

Det er der jeg mener den helhetlige tilnærmingen begynner.

Forrige
Forrige

Nedfor? Vemodig? Trist?

Neste
Neste

Hardtrening for å gå ned i vekt i overgangsalderen - er en myte😌